Skip to content

Min konto

0 kr 0 Handlekurv
  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access
  • Kontakt oss
  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access
  • Kontakt oss
Min konto
0 kr 0 Handlekurv
  • Bøker
    Kategorier
    • Arkitektur
    • Biografier og memoarer
    • Filosofi og idéhistorie
    • Folkloristikk og kulturarv
    • Historie
    • Kropp og sinn
    • Kunst og kultur
    • Mat og drikke
    • Natur, friluftsliv og sport
    • Reise og geografi
    • Religion og mytologi
    • Samfunn og politikk
    • Språk
    • Diverse
    • Arkitektur
    • Biografier og memoarer
    • Filosofi og idéhistorie
    • Folkloristikk og kulturarv
    • Historie
    • Kropp og sinn
    • Kunst og kultur
    • Mat og drikke
    • Natur, friluftsliv og sport
    • Reise og geografi
    • Religion og mytologi
    • Samfunn og politikk
    • Språk
    • Diverse
    Årets bøker
    Pocketbøker
    Tilbud
    E-bøker
    Open Access
    Skjønnlitteratur
    • Antologier
    • Diverse
    • Essay
    • Krim og spenning
    • Lyrikk
    • Noveller
    • Romaner
    • Sang- og visebøker
    • Skuespill
    • Antologier
    • Diverse
    • Essay
    • Krim og spenning
    • Lyrikk
    • Noveller
    • Romaner
    • Sang- og visebøker
    • Skuespill
    Barn og Ungdom
    • Ungdom
    • Ungdom
  • Forfattere
  • Open Access
  • Om imprintet
  • Kontakt oss
Les PDF
Last ned PDF

Fagområder

  • Helse

Serier
Open Access

DOI

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2013

Sider
448

ISBN (print)
978-82-304-0360-0

ISBN (digital)
978-82-304-0374-7

Publisert
01.01.24

Opphavsrett

© Scandinavian Academic Press / Forente Forlag AS, 2024

Lisens

Creative Commons-lisens CC BY-NC 4.0

I skyggen av sykdom – Open Access

Linda Nesby, Ingri Løkholm Ramberg & Nora Simonhjell (red.)

Sammendrag

Pårørende har en sentral rolle i utøvelsen av samfunnets helse- og sosialtjenester, og deres ulønnede innsats utgjør om lag 136.000 årsverk i Norge. I tillegg kommer at barns pårørenderolle er vesentlig, men vanskelig å tallfeste. Til tross for at de aller fleste av oss blir pårørende i løpet av livet, har dette historisk sett vært en usynlig gruppe. Pårørende er likevel blitt omtalt som «velferdsstatens bærebjelke». Det er en vakker, men ominøs metafor. Den peker sympatisk på den avgjørende betydningen av de pårørendes arbeid og om tyngden de pårørende bærer.

I skyggen av sykdom. Skandinaviske pårørendefortellinger i vår tid vil bidra til å styrke et så langt beskjedent humanistisk perspektiv innen pårørendeforskning. Gjennom analyser av romaner, noveller, dikt, filmer og serier som skildrer opplevelsen av å leve nært og å måtte ta ansvar for syke partnere, familiemedlemmer og venner, rettes søkelyset mot personlige pårørendeerfaringer. Antologien er et nybrottsarbeid hvor litteraturvitere fra Norge, Sverige og Danmark analyserer ulike former for pårørendefortellinger fra skandinavisk litteratur, kultur og medier. Antologien retter seg mot studenter, vitenskapelige ansatte og aktører innen helse- og omsorgsvesenet som er opptatt av pårørendeperspektivet. Boken er også myntet på alle pårørende som ønsker å finne egne opplevelser gjenspeilt, drøftet og satt i perspektiv.

Antologiens etterord er skrevet av Olaug Nilssen.

Forord

Linda Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2014

Les PDF

Kapittel 1: Humanistisk pårørendeforskning – en introduksjon

Linda Nesby, Ingri Løkholm Ramberg og Nora Simonhjell

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2015

Les PDF

Kapittel 2: «Skal jeg hjelpe deg opp?»

Linda Nesby

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2016

Les PDF

Kapittel 3: Potentielle pårørende

Ann-Katrine Schmidt Nielsen

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2017

Les PDF

Kapittel 4: «for første gang på lenge er det ikke noen skygge bak gleden»

Nora Simonhjell

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2018

Les PDF

Kapittel 5: Å leve med tapet av moren

Christine Hamm

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2019

Les PDF

Kapittel 6: Følelsesfremmede

Silje Haugen Warberg

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2020

Les PDF

Kapittel 7: Om sorg og omsorg i Torun Lians Bare skyer beveger stjernene (1994)

Ingri Løkholm Ramberg

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2021

Les PDF

Kapittel 8: De pårørendes sygdom?

Peter Simonsen

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2022

Les PDF

Kapittel 9: Samlandet av allt en mamma inte minns

Katarina Bernhardsson

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2023

Les PDF

Kapittel 10: Så nära men ändå så långt bort

Christian Lenemark

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2024

Les PDF

Kapittel 11: Den goda dottern

Cecilia Pettersson

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2025

Les PDF

Kapittel 12: Omsorgens gåte

Morten Auklend

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2026

Les PDF

Kapittel 13: Ung og etterlatt etter selvmord

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2027

Les PDF

Kapittel 14: Søsken i skyggen av sykdom

Sunniva Solhaug Fjelldal

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2028

Les PDF

Kapittel 15: Litteratur i brug for pårørende til psykiatribrugere med postkritiske implikationer

Annemette Bach Hedeby og Lasse R. Gammelgaard

https://doi.org/10.62342/SAP.OA.2029

Les PDF

Etterord

Olaug Nilssen
Les PDF
Forfatterprofiler

Morten Auklend er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han har utgitt Navnløs erfaring: Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 (2016) og publisert artikler om forfattere som Fredric Jameson, Knut Hamsun, Tomas Tranströmer, Torborg Nedreaas, Therese Tungen, Jan Grue og Merethe Lindstrøm.

Katarina Bernhardsson er dosent i litteraturvitenskap og lektor i medisinsk humaniora ved universitetet i Lund, der hun også er assisterende senterleder for Birgit Rausing Centrum för Medicinsk Humaniora. Hun disputerte i 2010 på avhandlingen Litterära besvär: Skildringar av sjukdom i samtida svensk prosa. Sammen med Immi Lundin og Evelina Stenbeck har hun gitt ut boken Litteratur och läkekonst: Tio seminarier i medicinsk humaniora (2021). I sin forskning har hun interesse for sykdomsfortellinger, samtidslitteratur og lesemetoden shared reading (guided fellelesning).

Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er professor i nordisk litteratur og instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hennes sist utgitte bøker er Samtidslitterære alderdommer (2020) og Norske noveller: En introduksjon (2023), og hun har tidligere publisert bøker og artikler om forfattere som Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas, Cora Sandel, Olav Duun, Aksel Sandemose, Thorbjørn Egner, Torborg Nedreaas, Gunvor Hofmo, Gro Dahle, Johan Harstad og Hanne Ørstavik.

Sunniva Solhaug Fjelldal er helsesykepleier og ph.d.-stipendiat i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun har praksiserfaring fra skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom. Ph.d.-prosjektet er et aksjonsforskningsprosjekt hvor hun undersøker hvordan lesegrupper i videregående skole kan være en helsefremmende tilnærming i å støtte søsken til barn med komplekse helsebehov.

Lasse R. Gammelgaard er ph.d. og lektor på Institut for Kommunikation og Kultur på Aarhus Universitet. Han er medleder av forskningsenheten Health, Media and Narrative og medforfatter av Galskab i litteraturen (2019), som retter seg mot elever i videregående skole. Han har også vært medredaktør av boken Skrivning og sundhed (2021) og har redigert Madness and Literature: What Fiction Can Do for the Understanding of Mental Illness (2022).

Christine Hamm er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har gitt ut Medlidenhet og melodrama: Amalie Skrams romaner om ekteskap (2006) og Foreldre i det moderne: Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk (2013). Blant de siste publikasjonene er «A Plea for motherhood. Mothering and writing in Contemporary Norwegian Literature», i Helena Wahlström Henriksen et al. (red.): Narratives of Motherhood and Mothering in Fiction and Life Writing (2023).

Annemette Bach Hedeby er cand.mag. i nordisk språk og litteratur og religionsvitenskap. Hun avsluttet sin utdannelse fra Aarhus Universitet i 2023 med et «produktspeciale» som handler om bruksverdien av pårørendelitteratur. «Galskapslitteratur» har vært et gjennomgående forsknings- og interessefelt under hele hennes utdannelse. Hun er også fast anmelder for litteraturmagasinet Standart.

Christian Lenemark er dosent og lektor i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet. Hans seneste forskning har spesielt rettet seg mot sykdomsfortellinger i forskjellige format og medier. Bland hans nyere publikasjoner er «Underkastelse och motstånd. Litterära bröstcancerberättelser och Rosa bandet-kulturen i 2010-talets Sverige» i Tidskrift för genusvetenskap 2022:1, «Minne och glömska. En analys av två skandinaviska självbiografier om alzheimers» i Socialmedicinsk tidskrift 2023:5 samt «Vad män skriver om när de skriver om cancer. Greider, Mankell, Rådström» i Samlaren årg. 144, 2023 (2024).

Linda Hamrin Nesby er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad om Knut Hamsuns forfatterskap (2009) og er leder av forskningsgruppen Health, Art and Society (2015–), som forsker på pasient- og pårørendefortellinger. Hun har publisert Sinne, samhold og kjendiser (2021) og Veier til god ph.d.-veiledning (2024). Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Henrik Wergeland, Knut Hamsun, Nick Cave og Naja Marie Aidt samt en rekke nordiske samtidsforfattere.

Ann-Katrine Schmidt Nielsen er ph.d. og adjunkt på Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet. Her er hun tilknyttet prosjektet «Genetic hauntings. Pre-patient illness narratives in the era of direct-to-consumer genetic testing» (DFF), som undersøker hvordan nye hjemmegentest-teknologier tilgjengelige utenfor det etablerte helsevesenet påvirker vanlige oppfattinger av sunnhet og sykdom.

Olaug Nilssen er forfatter. De siste romanene hennes heter Tung tids tale (2017), Yt etter evne, få etter behov (2020) og Uønska åtferd (2023).

Cecilia Pettersson er forsker og lektor i litteraturvitenskap og teaterstudier ved Göteborgs universitet. Etter sin ph.d.-disputas har hun blant annet forsket på biblioterapi, fortellinger om moderskap samt sykdomsfortellinger om psykisk uhelse. Blant hennes nyere publikasjoner er «Configurations of Compulsory Care and Alternative Treatments in Beate Grimsrud’s En dåre fri and Linda Boström Knausgård’s Oktoberbarn» (Scandinavian Studies, under utgivelse), Classics, Illness Narratives, or Fantasy? Literature Selection in Bibliotherapy (2023), Mödrar i kris. Moderskap och psykisk ohälsa i dramakomediserien Amningsrummet (2022) samt monografien Biblioterapi: Hälsofrämjande läsning i teori och praktik (2020).

Ingri Løkholm Ramberg er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og nestleder for forskergruppen Health, Art and Society. Hun disputerte i 2022 med avhandlingen Imot institusjonen: En analyse av Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Hun har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen. Hun har vært redaktør for Nordlit og er nå medredaktør for et temanummer av Barnelitterært forskningstidsskrift om samisk barnelitteratur.

Nora Simonhjell er professor i nordisk litteratur ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer, heri sykdomsfortellinger.

Ph.d.-avhandlingen Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies Biopsi og Stig Sæterbakkens Siamesisk (2010) er et tidlig arbeid i feltet. Hennes nyere forskningsinteresser går i retning av komplekse omsorgs- og pårørendeerfaringer.

Peter Simonsen er professor i europeisk litteratur og leder av Center for Uses of Literature ved Syddansk Universitet i Odense. Han har forsket på den engelske romantikken, bokhistorie, nyere dansk litteratur om eldre og eldreliv og velferdsstaten, gerontologisk lyrikk samt ny dansk og britisk litteratur om prekariatet. En nyere interesse er narrativ medisin og helse i humaniora, hvor han har arbeidet med guidet felleslesing (shared reading) for eldre menn i pensjonsalderen og mennesker som lever med demens.

Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim og leder prosjektet Pårørenderollen og litteratur som remedium. Hun har skrevet boken Den fødte forbryter: En kulturell figur i norsk offentlighet 1880–1910 (2021) og vært medredaktør for antologien Det mediale gjennombruddet: Medieestetiske lesninger av det sene 1800-tallets litteratur (2023). Ved siden av disse publikasjonene og flere artikler om norsk litteratur fra 1800-tallet har hun også skrevet artikler og bokkapitler om litteratur og helse, norsk samtidslitteratur og tegneserier.

– en del av Forente Forlag AS

Bernhard Getz’ gate 3
0165 Oslo

Organisasjonsnr:
929556240

Generelle henvendelser:
post@spartacus.no

Telefonnr:
22 44 56 70

Personvernerklæring

Nettside levert av Nettrakett

Bøker

  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access
  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access

Mer

  • Forfattere
  • Om imprintet
  • Kjøpsvilkår
  • Forfattere
  • Om imprintet
  • Kjøpsvilkår
Facebook-f
Instagram
  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access
  • Kontakt oss
  • Årets bøker
  • Alle bøker
  • Open Access
  • Kontakt oss