Morten Auklend er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Han har utgitt Navnløs erfaring: Ingvar Ambjørnsens novellekunst 1994–2003 (2016) og publisert artikler om forfattere som Fredric Jameson, Knut Hamsun, Tomas Tranströmer, Torborg Nedreaas, Therese Tungen, Jan Grue og Merethe Lindstrøm.
Katarina Bernhardsson er dosent i litteraturvitenskap og lektor i medisinsk humaniora ved universitetet i Lund, der hun også er assisterende senterleder for Birgit Rausing Centrum för Medicinsk Humaniora. Hun disputerte i 2010 på avhandlingen Litterära besvär: Skildringar av sjukdom i samtida svensk prosa. Sammen med Immi Lundin og Evelina Stenbeck har hun gitt ut boken Litteratur och läkekonst: Tio seminarier i medicinsk humaniora (2021). I sin forskning har hun interesse for sykdomsfortellinger, samtidslitteratur og lesemetoden shared reading (guided fellelesning).
Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy er professor i nordisk litteratur og instituttleder ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier ved Universitetet i Oslo. Hennes sist utgitte bøker er Samtidslitterære alderdommer (2020) og Norske noveller: En introduksjon (2023), og hun har tidligere publisert bøker og artikler om forfattere som Olav H. Hauge, Tarjei Vesaas, Cora Sandel, Olav Duun, Aksel Sandemose, Thorbjørn Egner, Torborg Nedreaas, Gunvor Hofmo, Gro Dahle, Johan Harstad og Hanne Ørstavik.
Sunniva Solhaug Fjelldal er helsesykepleier og ph.d.-stipendiat i helsevitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun har praksiserfaring fra skolehelsetjenesten i videregående skole og helsestasjon for ungdom. Ph.d.-prosjektet er et aksjonsforskningsprosjekt hvor hun undersøker hvordan lesegrupper i videregående skole kan være en helsefremmende tilnærming i å støtte søsken til barn med komplekse helsebehov.
Lasse R. Gammelgaard er ph.d. og lektor på Institut for Kommunikation og Kultur på Aarhus Universitet. Han er medleder av forskningsenheten Health, Media and Narrative og medforfatter av Galskab i litteraturen (2019), som retter seg mot elever i videregående skole. Han har også vært medredaktør av boken Skrivning og sundhed (2021) og har redigert Madness and Literature: What Fiction Can Do for the Understanding of Mental Illness (2022).
Christine Hamm er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har gitt ut Medlidenhet og melodrama: Amalie Skrams romaner om ekteskap (2006) og Foreldre i det moderne: Sigrid Undsets forfatterskap og moderskapets grammatikk (2013). Blant de siste publikasjonene er «A Plea for motherhood. Mothering and writing in Contemporary Norwegian Literature», i Helena Wahlström Henriksen et al. (red.): Narratives of Motherhood and Mothering in Fiction and Life Writing (2023).
Annemette Bach Hedeby er cand.mag. i nordisk språk og litteratur og religionsvitenskap. Hun avsluttet sin utdannelse fra Aarhus Universitet i 2023 med et «produktspeciale» som handler om bruksverdien av pårørendelitteratur. «Galskapslitteratur» har vært et gjennomgående forsknings- og interessefelt under hele hennes utdannelse. Hun er også fast anmelder for litteraturmagasinet Standart.
Christian Lenemark er dosent og lektor i litteraturvitenskap ved Göteborgs universitet. Hans seneste forskning har spesielt rettet seg mot sykdomsfortellinger i forskjellige format og medier. Bland hans nyere publikasjoner er «Underkastelse och motstånd. Litterära bröstcancerberättelser och Rosa bandet-kulturen i 2010-talets Sverige» i Tidskrift för genusvetenskap 2022:1, «Minne och glömska. En analys av två skandinaviska självbiografier om alzheimers» i Socialmedicinsk tidskrift 2023:5 samt «Vad män skriver om när de skriver om cancer. Greider, Mankell, Rådström» i Samlaren årg. 144, 2023 (2024).
Linda Hamrin Nesby er professor i nordisk litteraturvitenskap ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet. Hun har en doktorgrad om Knut Hamsuns forfatterskap (2009) og er leder av forskningsgruppen Health, Art and Society (2015–), som forsker på pasient- og pårørendefortellinger. Hun har publisert Sinne, samhold og kjendiser (2021) og Veier til god ph.d.-veiledning (2024). Innen pasient- og pårørendefeltet har hun skrevet om blant andre Henrik Wergeland, Knut Hamsun, Nick Cave og Naja Marie Aidt samt en rekke nordiske samtidsforfattere.
Ann-Katrine Schmidt Nielsen er ph.d. og adjunkt på Institut for Kommunikation og Kultur, Aarhus Universitet. Her er hun tilknyttet prosjektet «Genetic hauntings. Pre-patient illness narratives in the era of direct-to-consumer genetic testing» (DFF), som undersøker hvordan nye hjemmegentest-teknologier tilgjengelige utenfor det etablerte helsevesenet påvirker vanlige oppfattinger av sunnhet og sykdom.
Olaug Nilssen er forfatter. De siste romanene hennes heter Tung tids tale (2017), Yt etter evne, få etter behov (2020) og Uønska åtferd (2023).
Cecilia Pettersson er forsker og lektor i litteraturvitenskap og teaterstudier ved Göteborgs universitet. Etter sin ph.d.-disputas har hun blant annet forsket på biblioterapi, fortellinger om moderskap samt sykdomsfortellinger om psykisk uhelse. Blant hennes nyere publikasjoner er «Configurations of Compulsory Care and Alternative Treatments in Beate Grimsrud’s En dåre fri and Linda Boström Knausgård’s Oktoberbarn» (Scandinavian Studies, under utgivelse), Classics, Illness Narratives, or Fantasy? Literature Selection in Bibliotherapy (2023), Mödrar i kris. Moderskap och psykisk ohälsa i dramakomediserien Amningsrummet (2022) samt monografien Biblioterapi: Hälsofrämjande läsning i teori och praktik (2020).
Ingri Løkholm Ramberg er førsteamanuensis i norsk ved Universitetet i Tromsø – Norges arktiske universitet og nestleder for forskergruppen Health, Art and Society. Hun disputerte i 2022 med avhandlingen Imot institusjonen: En analyse av Amalie Skrams Professor Hieronimus og På Sct. Jørgen (1895) og Knut Hamsuns Paa gjengrodde Stier (1949). Hun har forsket på forfatterskapene til blant andre Torborg Nedreaas, Sara Stridsberg og Tove Ditlevsen. Hun har vært redaktør for Nordlit og er nå medredaktør for et temanummer av Barnelitterært forskningstidsskrift om samisk barnelitteratur.
Nora Simonhjell er professor i nordisk litteratur ved Institutt for nordisk og mediefag ved Universitetet i Agder. I en årrekke har hun forsket på litterære representasjoner av forskjellige kroppslige og menneskelige erfaringer, heri sykdomsfortellinger.
Ph.d.-avhandlingen Krøplingkroppar: Om litterær framstilling av merkte, aldrande og funksjonshemma kroppar i Lars Ramslies Biopsi og Stig Sæterbakkens Siamesisk (2010) er et tidlig arbeid i feltet. Hennes nyere forskningsinteresser går i retning av komplekse omsorgs- og pårørendeerfaringer.
Peter Simonsen er professor i europeisk litteratur og leder av Center for Uses of Literature ved Syddansk Universitet i Odense. Han har forsket på den engelske romantikken, bokhistorie, nyere dansk litteratur om eldre og eldreliv og velferdsstaten, gerontologisk lyrikk samt ny dansk og britisk litteratur om prekariatet. En nyere interesse er narrativ medisin og helse i humaniora, hvor han har arbeidet med guidet felleslesing (shared reading) for eldre menn i pensjonsalderen og mennesker som lever med demens.
Silje Haugen Warberg er førsteamanuensis i nordisk litteraturvitenskap ved NTNU i Trondheim og leder prosjektet Pårørenderollen og litteratur som remedium. Hun har skrevet boken Den fødte forbryter: En kulturell figur i norsk offentlighet 1880–1910 (2021) og vært medredaktør for antologien Det mediale gjennombruddet: Medieestetiske lesninger av det sene 1800-tallets litteratur (2023). Ved siden av disse publikasjonene og flere artikler om norsk litteratur fra 1800-tallet har hun også skrevet artikler og bokkapitler om litteratur og helse, norsk samtidslitteratur og tegneserier.
