Norunn Askeland er professor i norsk ved Universitetet i Sør-aust-Noreg, der ho dei siste åra har undervist i lærarutdanninga. Relevante publikasjonar er Essayet. Ein veg til kreativ fagskriving (Askeland, Aaamotsbakken og Åslund 2021), «Representations of the Alta-Kautokeino Conflict in Nordic Textbooks» (Askeland, 2021) i antologien Exploring Textbooks and Cultural Change in Nordic Education 1536–2020 og Metaforer. Hva, hvor og hvorfor? (2019) med Magdalena Agdestein Wagner. Har våren 2021 lansert podkasten Metaforprat saman med Magdalena Agdestein Wagner.
Herleik Baklid (f. 1960) er førsteamanuensis i kulturhistorie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han disputerte på avhandlinga «Hundrede Daler, Hest og Sadel […]». En eksplorativ studie av feste-, benke- og morgengaveskikken i et kontinuitetsperspektiv. Videre har han publisert en rekke artikler om trosforestillinger knyttet til arkeologiske gjenstandsfunn i kirker og på kirkegårder og om kunnskaps- og faghistorie, knyttet bl.a. til Ivar Asen og M. B. Landstad. Han er redaktør for flerbindsverket M. B. Landstad. Skrifter, som er under utgivelse.
Liv Bliksrud (f. 1945), dr. philos på avhandlingen Natur og normer hos Sigrid Undset 1988. Professor emeritus i nordisk litteratur ved Institutt for lingvistiske og nordiske studier, Universitetet i Oslo. Har utgitt en rekke bøker og artikler om eldre og nyere norsk litteratur med særlig vekt på 1700-tallets litteratur og Undsets forfatterskap. Redaktør av firebindsverket Sigrid Undsets artikler og essays 1910-1949. Medforfatter i Norsk idehistorie 2001–2006. Bibliografi i Liv og diktning. Litteratur som forståelsesform. Festskrift til LB, 2015.
Gudleiv Bø (f. 1939) er professor emeritus frå Universitetet i Oslo; har publisert bøker om Arne Garborg, om Henrik Ibsen, om nasjonal tematikk i norsk litteratur, om populærlitteratur og om folkedikting – dessutan artiklar om ymse litterære emne i tidsskrift og samleverk.
Mads B. Claudi er førsteamanuensis i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har doktoravhandling på Kristofer Uppdals lyrikk og har i de siste årene særlig interessert seg for litteraturhistoriografi, for litteraturlesningens historisitet og for litteraturhistoriens plass i skolen. Han har skrevet artikler om eldre og nyere litteratur i flere sjangrer, har utgitt lærebøkene Litteraturteori (2013) og Litterære grunnbegreper (2010), og er også medforfatter på referanseverket Ibsen in Context (2021) og læreverket Grip teksten (2020–2022).
Ståle Dingstad (f. 1965) er professor i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo. Han har blant annet publisert Hamsuns strategier (2003), Den smilende Ibsen (2013), Litterære kretsløp. Bidrag til en norsk bokhistorie fra Maurits Hansen til Gunvor Hofmo sammen med Aasta Marie Bjørkøy Bjorvand (2017), og Knut Hamsun og det norske holocaust (2021).
Peter Fjågesund (f. 1959) er Professor i britisk litteratur og kulturkunnskap ved Universitetet i Søraust-Noreg i Bø. Han har publisert ei rekkje artiklar og bøker om britisk litteratur, særleg om D.H. Lawrence, reiselitteratur og anglo-skandinaviske tilhøve, og har m.a. redigert boka Knut Hamsun Abroad: International Reception (2009). Han har òg omsett fleire britisk romanar og Robert Burns-samlinga Songar og dikt på telemål (2020).
Ottar Grepstad (fødd 1953) er forfattar og språk- og litte-raturvitar. Han var redaktør og forleggjar i Det Norske Samlaget 1980–94, redaktør i Syn og Segn 1984–88 og direktør i Nynorsk kultursentrum 1999–2018. Utgivingar i utval: Retorikk på norsk (1988), Det litterære skattkammer (1997), Viljen til språk (2006), Draumen om målet (2012), Historia om Ivar Aasen (2013), Vinje-bibliografien (2017), Skriftkultur (2018), 1900-talet (2020), Språkfakta 2020 (2020) og Krønikene (2021).
Geir Grimeland, førstelektor ved Universitetet i Sørøst-Norge, Institutt for idrett og friluftsliv. Utvalgte bøker: Kameratredning for klatrere (2014). Bratte gleder. Klatring med barn og ungdom (2009), En historie om klatring i Norge 1900-2000 (2004). Utvalgte artikler: «Den vertikal lære.» (2013), «Bærekraftig fagdidaktikk i friluftsliv» (2016).
Jens-Morten Hanssen er seksjonsleder ved Nasjonalbiblioteket i Oslo. Han avla doktorgrad ved Universitetet i Oslo i 2018 på ei avhandling om den tidlige tyske resepsjonen av Ibsen i tysk teater. Han er forfatter av boka Ibsen on the German Stage 1876–1918: A Quantitative Study (Narr Francke Attempto Ver-lag, Tübingen 2018) og artikler som «Ibsen and the Repertory System: Peer Gynt on the German Stage» (2020), «Digital Hu-manities and Theatre Studies: New Perspectives on the Early Reception of Ibsen on the German Stage» (2018) og «The In-troduction of Bjørnson and Ibsen on the German Stage» (2016).
Kristian Hanto (f. 1953) er fyrstelektor ved Universitetet i Søraust-Noreg, Institutt for språk og litteratur. Han har skrive om språkbruk og språkhaldningar, om språkhistoriske emne, om nynorsk skriftkultur i internasjonale perspektiv, og vore med og redigert bøker om poetikk og nynorske landskap.»
Jens Johan Hyvik, professor i historie ved Universitetet i Sørøst-Norge. Har blant annet gitt ut bøkene Norsk målreising I. Språk og nasjon 1739-1868 (2009) og Tokulturlæra i norsk historie (2016).
Jon Haarberg, professor i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, har tidligere blant annet utgitt Vinje på vrangen. Momenter til revurdering av en nasjonal klassiker (1985) og det sjette bindet av Vinjes Skrifter i Samling til 175-årsjubileet i 1993. Til 200-årsjubileet i 2018 utgav han Vinjes Korrespondentbrev til Drammens Tidende 1851–1859 sammen med Nina Marie Evensen.
Hallvard Kjelen (f. 1977), ph.d., førsteamanuensis i norsk ved Nord universitet. Han har publisert artiklar om litteraturdidaktikk, barnelitteratur, skuleutvikling og skriving. Seinaste artikkel: «Skriverammer som stillas» (i Norsk pedagogisk tidsskrift, 2020. Medforfattar: May Line Rotvik Tverbakk). Han arbeider for tida med eit bokprosjekt om Helgeland som litterært landskap.
Anne-Beathe Mortensen-Buan er førstelektor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg, der ho blant anna underviser på masterutdanninga i norskdidaktikk og på lektorprogrammet i norsk. Relevante publikasjonar er «Skjønnlitteraturen oelevleseren – en undersøkelse av en lærers modellering av litterær faglighet og elevenes engasjement i arbeidet med Hamlet» (Mortensen-Buan og Furumo, 2020) i antologien Grænsegængere og grænsedragninger i nordiske modersmålsfag og ««Dette er en same». Visuelle framstillinger av samer i et utvalg lærebøker i samfunnsfag» (Mortensen-Buan 2016) i antologien Folk uten land? Å gi stemme og status til urfolk og nasjonale minoriteter.
Klaus Johan Myrvoll (f. 1981) er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Stavanger. Han har ein doktorgrad frå Universitetet i Oslo frå 2015 på ei avhandling om språkleg og metrisk datering av norrøne skaldekvæde. Han har elles skrive artiklar om ulike språkhistoriske og filologiske emne, m.a. om skaldestrofene i Gísla saga Súrssonar, om Olav H. Hauges attdiktingar frå tysk (i lag med Ronny Spaans) og om Henrik Rytters omsetjing av Ibsens Peer Gynt.
Sveinung Nordstoga (f. 1954) er dosent i norskdidaktikk ved Institutt for språk og litteratur ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han forskar på lærebøker og lærebokhistorie, norskdidaktiske grunnlagsspørsmål og skjønnlitterære tekstar, inkludert songlyrikk. Viktige publikasjonar er Livshistorier på landsmål. Andreas Austlids Lesebok for folkeskulen (1902–1906) – eit lesebokprogram blir realisert (ph.d. 2011), Varsel.Venting.Vandring. Vegar inn i Tarjei Vesaas’ diktarlandskap (2014) og Der litteratur blir til. Nedslag i norsk litteraturhistorie etter 1814 (2021).
Kristian Lødemel Sandberg er førsteamanuensis i norsk litteratur ved Høgskolen i Innlandet (HINN). Sandberg har tidlegare undersøkt tekstutvalet av journalisten A.O. Vinje i lesebøker for gymnaset i eit postkolonialt perspektiv, og han har gitt ut ei tekstkritisk utgåve av Vinjes bladsjå-artiklar. Han disputerte på avhandlinga Kapitalistisk skuld etter 1989. Utviklinga av ein historiekritikk i fire verk av Kjartan Fløgstad (2018) og har publisert fleire artiklar om Kjartan Fløgstads forfattarskap.
Thomas Seiler, professor i nordisk litteratur ved USN, campus Bø. Har skrevet monografier om Paal Brekke og skandinavisk fengselslitteratur, samt redigert Skandinavisch-iberoamerikanische Kulturbeziehungen (2013) og Herzort Island. Festschrift für Gert Kreutzer (2005). Artikler om skandinavisk, særlig norsk litteratur med hovedvekt på 1900- og 2000-tallet.
Olav Solberg (f. 1942) er professor emeritus i nordisk litte-ratur ved Universitetet i Søraust-Noreg, Bø. Han har arbeidd med og skrive artiklar og bøker om sentrale forfattarar som Ibsen, Undset og Vesaas, og om mellomalder- og folkedikting. Solberg var medredaktør av den vitskaplege utgåva av norske mellomalderballadar, tekstar og melodiar (2016). Sist utgjevne bok er Harpe og sverd. Litteraturhistoriske essay om den norske balladen (2020).
Ronny Spaans er fyrsteamanuensis i nordisk litteraturvitskap og litteraturdidaktikk ved Nord universitet. Spaans har ein doktorgrad frå Universitetet i Oslo frå 2015 om den nederlandske diktaren Joannes Six van Chandelier (1620–1695). Avhandlinga er publisert på Amsterdam University Press i 2020. Han har skrive artiklar om Petter Dass, Olav Nygard og Olav H. Hauge. Han er òg fast skribent i Dag og Tid, der han skriv om norsk lyrikk.
Johan Magnus Staxrud (f. 1985) er stipendiat ved ph.d.-pro-grammet i kulturstudier ved Universitetet i Sørøst-Norge, og arbeider med en avhandling om sanglyrikk og rallarviser.
Inga Henriette Undheim (1983) er førsteamanuensis i norsk litteraturvitenskap ved Høgskulen på Vestlandet (HVL). Hun har en doktoravhandling om litterære strukturer i Ludvig Hol-bergs historiografiske forfatterskap og har ellers skrevet artikler om litterære emner.
Bente Aamotsbakken, professor emeritus i tekstforskning. Sis-te publikasjoner er: «Norway». I: The Palgrave handbook of conflict and history education in the post-cold war era. Palgrave Macmillan, 2018, «Textbook analysis and the need to combine approaches.» I: IARTEM 1991-2016: 25 years developing textbook and educational media research. Santiago de Compostela: Inter-national Association for Research on Textbooks and Educational Media, 2019, «Traumas linked to world war II: The consequences of the German occupation for the Norwegian attitude towards Europe as depicted in history textbooks.» I: Europa und Bildungs-medien = Europe and educational media. Verlag Julius Klinkhardt, 2019 og Essayet. Ein veg til kreativ fagskriving, Oslo: Det Norske Samlaget, sammen med Norunn Askeland og Arnfinn Åslund.
Arnfinn Åslund (f. 1959) er førsteamanuensis i norsk littera-tur, Universitetet i Sørøst-Norge. Utgitt diverse artikler og bøker om litterære og filosofiske emner. Nylige essays: «Store ting. Om Erlend Kaasas Thunder Road» (2020) og «En bluespreken. Om Son House og ’Preachin’ The Blues’» (2021). Nylig bok sammen med Norunn Askeland og Bente Aamotsbakken: Essayet – Ein veg til kreativ fagskriving (2021).
