Pris: 399,-
Dette er historien om opprettelsen av Norsk Folkemuseum, Norsk Folkeminnesamling og Norsk Folkeminnelag, tre nasjonale kulturinstitusjoner som alle ble opprettet omkring forrige århundreskiftet, som alle fortsatt er aktive, og som alle kan spores tilbake til samme mann – Moltke Moe.
Dette er også historien om sterke viljer og interesser som sto mot hverandre, for da eliten i Kristiania begynte å legge seg opp i hvordan entusiastene i distriktene jobbet med folkeminner og folkekultur, var det duket for strid.
Hva kan opprettelsen av disse institusjonene fortelle oss om datidens syn på hva som er norsk, og hva fikk de å si for det kulturhistoriske fagfelt? Bli med på en oppdagelsesferd gjennom en nær glemt del av kulturhistoriens turbulente faghistorie i en ikke altfor fjern fortid.
Kristoffersen held seg for det meste til hendingane tidleg på 1900-talet. I dagens diskursar rundt folkeminner kan vi sjå trekk frå posisjonane til både Liestøl og Berge. Folkeminna er i hovudsak samla i få, sentralt plasserte institusjonar, men samanhengane dei er samla inn i, både dei geografiske, dei metodiske og dei teoretiske, står som svært viktige og naudsynte for å forstå dei. Dei finst også plassert rundt om i museum, lokalhistoriesamlingar og tilsvarande som det i liten grad finst sentral oversikt over. Samstundes opnar teknologi for å kunne gjere materiale tilgjengeleg på nye måtar, slik at både innsamling og bruk av folkeminne framover kan bli enklare enn i dag. Ein kan vone at både Berge og Liestøl ville vore nøgd med måten fagmiljøa i dag tenker rundt folkeminne og folkeminneinnsamling.
Line Grønstad, Historisk tidsskrift 04/2018
Kampen om folkeminnesamlingen åpner opp for bredere refleksjon om rollen folkeminner spiller for lokal og nasjonal kultur og hvordan dette reflekteres i arkivers organisering og plassering.
Åmund Norum Resløkken, Salongen, nettidsskrift for filosofi og idéhistorie
format_quote